Hvorfor dannes det avleiring på HOCL Generator Ruthenium-Iridium-Titanium-anoder? Hvordan forhindre langsiktig skalering i elektrolytiske celler

Hvorfor dannes det avleiring på Ruthenium-Iridium-Titanium-anoder? Hvordan forhindre langsiktig skalering i elektrolytiske celler
– En kortfattet teknisk veiledning for brukere av hypoklorsyregeneratorer
Vårt firmas ettersalgsteam hører ofte kunder si: "Selv når anodestørrelsen skaleres opp proporsjonalt, øker ikke det effektive klorinnholdet, mens strømforbruket fortsetter å øke." Men når vi demonterer elektrolysecellen og undersøker elektrodene ved hjelp av et skanningselektronmikroskop (SEM) og røntgendiffraksjon (XRD), finner vi at situasjonen er forskjellig fra våre forventninger: den harde, tykke kalsium-magnesiumskalaen er stort sett ikke på rutenium-iridium-titan-anoden, men på katoden rett overfor. Problemene på anodesiden stammer først og fremst fra en kombinasjon av blandet skala, biofilm og eldet belegg. Bare å erstatte den dyrere anoden løser ofte ikke årsaken - avskalering skjer ved grensesnittet mellom elektroden og løsningen, som er et lokalisert elektrokjemisk fenomen som ikke er relatert til om anodematerialet er slitt.
Vi ser på skalaforebygging som "administrering av mikromiljøet ved grensesnittet." Nedenfor vil vi avklare fire hovedpunkter: hvor og hvordan skalaen dannes; hvordan et tynt lag av kalk kan skade dyre belegg; de respektive kostnadene for polaritetsreversering og syrevasking; og skaleringsforebyggende strategier designet for å minimere langsiktig nedetid i elektrolyseceller.
I. Hvor skalering oppstår: En usynlig alkalisk sone lurer på katodesiden
Ta produksjonen av hypoklorsyre via elektrolyse av fortynnet saltlake som et eksempel: klorgass frigjøres ved anoden og omdannes deretter til hypoklorsyre; katoden forbruker kontinuerlig vann og frigjør hydrogengass, mens hydroksydioner kontinuerlig kommer ut av en tynn vannfilm som fester seg tett til elektrodeplaten. Denne vannfilmen er bare titalls til hundrevis av mikrometer tykk. Siden hydroksidioner ikke har tid til å blande seg jevnt med det omgivende vannet, stiger den lokale pH-verdien på katodeoverflaten plutselig fra den nøytrale eller til og med svakt sure pH-verdien til det innkommende vannet til en sterkt alkalisk pH på 11 til 12.

Derfor, uavhengig av om utstyret produserer svakt sur hypoklorsyre eller alkalisk natriumhypokloritt, eksisterer det alltid en sterkt alkalisk sone på katodeoverflaten, som tjener som grobunn for skalering.
Både råsalt og vann inneholder spormengder av kalsium- og magnesiumioner, samt små mengder bikarbonationer. Ved å gå inn i den alkaliske sonen reagerer kalsiumioner med hydroksidioner og danner kalsiumhydroksid (kalsiumhydroksidhydrat), som utgjør hovedkomponenten i belegget; de reagerer deretter med bikarbonationer for å danne kalsiumkarbonat. Magnesiumioner danner magnesiumhydroksid, men på grunn av deres lille mengde og fine krystallstørrelse kan de ikke skilles når de blandes i skalaen. Under en stabil elektrolyseprosess med en målt strømtetthet på 1000 ampere per kvadratmeter, dannes 80 % til 90 % av krystallene direkte på katodeplatene. Skanneelektronmikroskopi avslører at disse skalaene består av sekskantede flak og korte stavlignende strukturer, som er karakteristiske for kalsiumhydroksid.
Situasjonen på anodesiden er annerledes. Kalsiumhydroksid er tilstede i et sterkt oksiderende, klor-utviklende surt miljø hvor det sliter med å holde seg stabilt, noe som resulterer i svært liten dannelse av tykk, hard alkalisk avleiring. Det er tre hovedproblemer her: avleiringer og jern-manganpartikler trekkes inn i sprekker i belegget; i lavstrømssoner, døde hjørner og under driftsstans, skiller bakterier og alger ut ekstracellulære polymerer for å danne biofilmer, som fungerer som lim for å binde partikler og mikrokrystaller til elektrodeplatene; hvis den ikke er grundig rengjort, vil kalsium- og magnesiumbelegg forbli etter polaritetsreversering.
Sammendrag: Hard avleiring dannes først og fremst på katoden, mens anoden er plaget av blandet avleiring, biofilmer og beleggskader; Derfor må forebygging av skalaer løse problemer på begge sider samtidig.
II. Hvordan skala gradvis dannes
Det ble tidligere antatt at avleiring oppstår når konsentrasjonen av ioner i vann er høy nok til å forårsake nedbør. Nyere forskning indikerer at denne prosessen ikke er så enkel; dannelsen av kalsiumhydroksid involverer vanligvis fire trinn: kalsiumioner aggregerer først ved katodegrensesnittet til nanoskala klynger (ennå ikke krystallisert); når hydroksidioner akkumuleres og kalsiumhydroksid blir overmettet, skjer kjernedannelse samtidig på elektrodeoverflaten og i suspensjonen; deretter vokser kjernene langs spesifikke krystallflater til sekskantede platelignende krystaller; til slutt kobles de platelignende krystallene sammen og stables, og danner et porøst, men likevel tett skalalag som omslutter partiklene.
Det er to andre faktorer som ofte blir oversett, men som kan bidra til å forhindre oppbygging av skala. Magnesiumioner forårsaker at kalsiumhydroksidkrystaller blir mindre veldefinerte og finere i kornstørrelse, noe som resulterer i et løsere avleiringslag som lett vaskes bort av vannstrømmen; organiske stoffer som humussyre er enda mer effektive, siden de kan chelatere kalsium- og magnesiumioner, og redusere størrelsen på skalakrystaller og underkrystaller fra omtrent 112 nanometer til mellom 75 og 90 nanometer. Organiske stoffer kan imidlertid ikke brukes direkte i ingeniørapplikasjoner fordi de øker energiforbruket og må fjernes før drikkevann og mat desinfiseres. Verdien deres ligger i å minne oss om at det er mer effektivt å hindre at kalken "vokser seg større eller tettere" enn å rydde opp etterpå.
Hvordan utføre rutinemessig vedlikehold og overvåke levetid
Vi har noen anbefalinger. Opprett en baseline tanktrykkpost for hver enhet, som dokumenterer det innledende tanktrykket ved standard saltkonsentrasjon og strømningshastighet; bruk dette som referanse ved vurdering av skalering senere. Overvåk tre indikatorer: en jevn økning i tanktrykket, en reduksjon i tilgjengelig klor og en økning i strømforbruket per metrisk tonn vann eller per gram tilgjengelig klor. Under årlig vedlikehold, sjekk for avskalling av belegg, avleiring som blokkerer elektrodene og deformasjon av de forseglede strømningskanalene. Ved syrevask, følg nøye produsentens anbefalinger angående syretype, konsentrasjon og varighet, og skyll deretter grundig med rent vann. Unngå å la utstyret stå uvirksomt i lengre perioder; når du slår av, tøm saltlaken og skyll elektrodene, ettersom langvarig eksponering for et fuktig miljø fremmer biofilmvekst og lokal avskalling.














